Italiensk åpning
Vi har allerede stiftet bekjentskap med Italiensk åpning
i kapittelet om åpningen i sjakk.
Dette er en åpning som allerede i 1512 ble analysert av italieneren Damiano.
Ideen med åpningen er at Lc4 har rettet seg inn på det svake feltet
f7 som bare er forsvart av sorts konge. Hvit håper å få igang
et angrep, mens sort må prøve å forsvare seg og håpe
på at hvit ikke får til et avgjørende angrep, men kanskje
gir fra seg materiell eller får en dårligere posisjon på sine
brikker i kampens hete.
Italiensk var i lang tid ikke så mye spilt på høgt nivå, men vi har i den senere tid sett at åpningen er blitt oftere brukt.
Her er grunntrekkene:
1. e4 e5
2.Sf3 Sc6
3.Lc4 Lc5
Fra denne stillinge er det flere mulige fortsettelser. Noen er mer populære enn andre, men her her de vanligste:
4. c3 eller
4. d3 eller
Møllers angrep
Etter c3 får vi denne stillingen:
Ideen er å utnytte plasseringen av den sorte løperen Lc5. Dette oppnår hvit ved neste gang å spille d4 slik at løperen må flytte seg. Dette er på en måte et tapt trekk (tempotap). Denne spillemåten er kjent som Møllers angrep etter Jørgen Møller som i 1898 gjennomførte analyser som viste at hvit har gode angrepsjanser.
Her er et eksepel fra diagramstillingen:
4. ...... Sf6
5. d4 exd4
6. cxd4 Lb4+
Sjakken må dekkes enten med løper eller springer. Ld2 eller Sd2
eller kanskje Sc3, me her kan det ryke en bonde og spørsmålet er
om det gir oss andre fordeler i form av angrepsjanser.
Som vi ser er det mange mulige fortsettelse. Noen skarpere enn andre. Hva vi velger vil ofte avhenge av hvilke stilling vi ønsker oss i fortsettelen, et rolig parti eller litt mer aksjon.
Her kan vi eksperimenter med for skjellige løsninger å se hvilke forsettelser vi trives best med.
Roligere er nok d3:
Her kan en fortsettelse være:
4. ........ Sf6
5. c3 d6
6. 0-0 0-0
Hvit har kommet greit ut og har en rolig og solid stilling.
Eksempel på Italiensk Carlsen/Karjakin
© Torbjørn Strøm