Få kontroll med de sentrale feltene

Her ser vi de viktige sentrale rutene som mye av åpningen handler om. Vi kaller disse sentrum.

I åpningen handler mye om å få kontroll over sentrum slik at vi kan få de viktige brikkene trygt plassert her. Dette krever at vi kan nå på disse med flest mulige brikker slik at vi kan ha en brikke stående her uten at den går tapt.

Husk at den som har flest brikker som kan gå til (angriper) et felt vil ha det siste slaget dersom det kommer til en slagveksling (motparten slår meg og jeg slår motparten ). Det er derfor viktig å telle hvor mange slag begge har mot et felt. Den som har flest har det siste slaget og dermed kontroll over feltet.

Vi har sett at bøndene må flyttes for å sørge for at de andre brikkene kommer frem, og at vi også ønsker å få kontroll over sentrum. Dersom vi flytter d eller e bøndene oppnår vi begge deler så da må det være en god strategi.

Dette åpningstrekket er mye benyttet. Det slipper frem både Dronningen og den hvitfeltede løperen dersom vi ønsker det, og vi tar kontroll over sentrumsfeltet d5 ( og også feltet f5 ).

Her ser vi at motparten kanskje benytter seg av samme ide og svarer med e5.

Dette er et meget vanlig svartrekk fra sort.

Hvit i trekket vil kanskje tenke at å true med å slå ut den sorte bonden vil være en god ide.

Dette ønsker ikke sort og må da forsvare bonden sin. Dette kan gjøres på flere måter. Hvordan?

La oss tenke oss at sort velger å forsvare bonden med springeren og spiller Sc6.

Da vil både hvit og sort ha ett slag hver på feltet e5; hvit kan ikke starte med å slå bonden for da slår sort tilbake. Han taper en bonde, men vinner en springer. Meget godt for sort.

Hva skal så hvit finne på?

Hvit har mange trekk å velge i, men kanskje han velger å flytte ut en den løperen som har fått fri bane. Hvor skal den gå?

Vi har fem felt vi kan nå: La6 vil være dumt da den blir slått av boden på b7 så vi får velge ett av de andre.

Vi kan gå til b5 og true med å slå springeren på c6 slik at bonden på e5 ikke lengre er dekket og kan slåes. Fullt mulig.

Eller vi kan gå med løperen til c4. Det vil sikre oss to slag på sentrumsfeltet d5 og god kontroll på dette feltet. Igjen fult mulig og en god ide.

Eller vi kan gå med løperen til d3. Dette ser litt dumt ut da vi sperrer for at vi kan flytte frem d-bonden. D-bonden kan være grei å få flyttet på slik at den andre løperen slipper ut. Dette er nok ikke et godt trekk.

Eller vi kan gå med løperen til e2. Her vil ikke løperen ha mange trekk å velge i når den skal flyttes neste gang. Springeren står i vegen. Kanskje ikke det beste.

La oss satse på Lc4.

Da får vi følgende situasjon:

Her ser vi at vi også truer feltet f7. Dette feltet er et svakt felt i åpningen siden det bare er dekket av kongen selv. Dersom vi kan få flere brikker til å angripe dette feltet kan vi kanskje gjøre det hett for den sorte kongen. Det er alltid ubehagelig å få innrykk av flere fientlige brikker rundt kongen. Dette vil sort måtte passe seg for i fortsettelsen.

Dette er en måte å åpne spillet på som er mye brukt og som derfor har fått et eget navn Italiensk åpning.

Vanlig brukte åpningstrekk får gjerne et eget navn slik at vi kan lære å kjenne de igjen og snakke om de uten at vi trenger å nevne alle trekkene som inngår.

I sjakkbøker kan vi finne diskusjoner om hver eneste type åpning og ofte ser vi at mange flere trekk enn de vi har diskutert her er tatt med.

Det er imidlertid grenser for hvor mange trekk en kan prøve å huske for hver type åpning. Ialt er det veldig mage åpninger som har fått navn.

Det kan være lurt å se på noen av disse, men det er ikke en god ide å pugge mange trekk uten at en forstår ideen med hver trekk.

Her er et eksempel på italiensk åpning.

© Torbjørn Strøm